Hva gjør nikotin og tobakk med kroppen?

Både røyk og snus inneholder nikotin. Røyker du en sigarett får du i deg ca. 2 mg nikotin, mens en vanlig porsjon med snus inneholder hele 5-15 mg nikotin. Selvom snus inneholder langt mer nikotin enn sigaretter, er sigaretter ment for å være mer helseskadelig enn snus. Hvis mer nikotin ikke betyr at det er farligere, hva er da de helseskadelige stoffene som finnes i røyk og snus?

Tobakken i snus inneholder som vi vet det avhengighetsskapende stoffet nikotin. Flere av tilsetningsstoffene i snus brukes for å gi fuktighet og et optimalt opptak av nikotin. Snus består av finmalt tobakksplanter som er tilsatt vann, fuktighetsbevarende stoffer, pH-regulerende stoffer, salter, samt smakstilsetning. I tillegg kan snus inneholde små mengder av kadmium, blåsyre, kvikksølv, ammoniakk og 2500 andre kjemiske stoffer.

Grovt sett inneholder sigaretter tjære, nikotin og karbonmonoksid som alle er svært skadelige for kroppen. Men fra et helsemessig synspunkt er det mer interessant hva som skjer under forbrenningsprosessen. Her dannes det nye kjemiske forbindelser og så langt er mer enn 7000 kjemikalier identifisert i tobakksrøyk.

Tobakk er et vanedannende stoff fordi det inneholder det kjemiske stoffet nikotin. Det er ikke selve røyken som er vanedannende, men nikotinet som forårsaker frigjøring av dopamin i hjernen. I mellomtiden er det tjæren i sigaretter som forårsaker problemene i lungene, og som tetter opp årer og arterier, og karbondioksidet som reduserer oksygenet i blodet. Karbonmonoksid er en gass som finnes i tobakksrøyk. Dette er en av grunnene til at røyk er vesentlig mer skadelig enn snus.

Likevel kan snus ha noen av de samme skadevirkningene som røyking. Det gjelder både enkelte kreftsykdommer, fosterskader og mulig påvirkning for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Man mener at snus inneholder enkelte kreftfremkallende stoffer og fremdeles vet vi ikke alle skadevirkningene snus har på kroppen.

Som tidligere nevnt, er det flere stoffer i røyk og snus enn tobakk og nikotin. Nikotin er et av stoffene som finnes i tobakk, men er absolutt ikke det eneste, og heller ikke det stoffet som er ansett som det mest skadelige på kroppen og helsen. Nedenfor finner du en oversikt over noen av stoffene som finnes i tobakk, og hvordan det påvirker kroppen.

Hjernen

• Nikotin virker i hjernen og forårsaker avhengighet
• Acetaldehyd er avhengighetsskapende
• Kvikksølv påvirker sentralnervesystemet

Munnhulen

• N-nitrosaminer (NNA) i tobakk kan forårsake kreft i munnhulen

Strupehode

• NNA i tobakk kan forårsake kreft i strupehode

Hjerte-kar

• Ammoniakk, bly og nikotin øker blodtrykket
• Beryllium kan forstørre hjerte (kan gi hjertesvikt)
• Karbonmokoksid svekker hjertets funksjon. Giftig for hjertesyke.
• Kvikksølv øker åreforkalkning og skadermuskelceller i hjertet
• Tjære er hovedårsaken til til hjertesykdommer
• Nikotin kan øke blodtrykk, puls og hjerteslag

Lunge og luftveisssykdommer

• Ammoniakk i tobakk kan føre til alvorlige lungesykdommer
• Tjære er en av hovedårsakene til lungekreft og luftveis-og lungesykdommer
• Nikkel og bly øker sjansen for lungeinfeksjoner
• NNA i tobakk kan forårsake kreft i lunger
• Acetaldehyd irriterer lungene
• Nikkel, i tillegg til å være kreftfremkallende, kan gi astma
• Formaldehyd skader lunger og er kreftfremkallende
• Nikotin fra røyk som setter seg i vegger og tak er kreftfremkallende

Lever og nyrer

• Aceton kan skade både lever og nyrer
• Bly skader nyrene
• Kumarin kan skade leveren

Bukspyttkjertelen

• Tjære, arsenikk, kvikksølv, asbest, kullos og svovel kan forårsake kreft i bukspyttkjertelen.

Blære

• Stoffene i tobakk kan forårsake blærekreft

Hjernen

• Nikotin virker i hjernen og forårsaker avhengighet
• Acetaldehyd er avhengighetsskapende
• Kvikksølv påvirker sentralnervesystemet

Nikotin:

Nikotin finnes i både snus og i sigaretter og er det viktigste virkningsstoffet i begge. Når man får i seg dette kjemiske stoffet stiger både puls og blodtrykk. Nikotinet har en sammentrekkende virkning på blodårene slik at hjertet må jobbe hardere. Nikotin er også kjent for å påvirke det kardiovaskulære systemet. Nikotin kan øke blodtrykk, puls og hjerterytme.

Nikotin er svært avhengighetsskapende, og er stoffet som gjør at man blir avhengig av å røyke og snuse. Ved snus- og røykeslutt er det ofte nikotinabstinensene som gjør det vanskelig å slutte, eller at man knekker, og begynner igjen.

N-Nitrosaminer

N-nitrosaminer (NNA) er utpekt som et av de viktige kreftfremkallende stoffene i snus og røyk som finnes i tobakk. NNA forårsaker ofte ulike typer kreft ved røyking og snusing, ettersom stoffene blir tilført kroppen på ulike måter.

Disse stoffene er farlig for andre mennesker, og ikke bare de som røyker, via passiv røyking. Et røykfullt rom er like skadelig som å røyke 20 sigaretter.

Ammoniak

Dette er et etsende stoff som brukes blant annet i gjødsel. Ammoniak bryter ned lungene og kan føre til alvorlige lungesykdommer.

Arsenikk

Et svært farlig giftstoff som også blir brukt i blant annet rottegift.

Cyanid

Dette er en fargeløs og svært dødelig gass. Det er Cynaid som fører til hodepine og kvalme hos mennesker som røyker for første gang eller som opplever mye passiv røyking.

Karbonmonoksid (CO)

Usynlig og luktfri gass. CO binder seg lettere til de røde blodcellene enn oksygen gjør og hindrer dermed transporten av oksygen rundt i kroppen. Når man røyker får man redusert oksygentilførsel til alle cellene i kroppen. Karbondioksid gjør også at blodet blir tykkere, noe som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer som for eksempel hjerteinfarkt og hjerneslag.

Tjære

Et av de andre hovedstoffene i sigarettrøyken. Dette er tilsatt for å få nikotinen mer effektivt inn i lungene. Det er tjæren i sigarettene som er hovedårsaken til hjerte- kreft- og lungesykdommer.

Nikkel og bly

Tungmetaller som øker sjansen for lungeinfeksjoner og kan være skadelige for en rekke indre organer.

I motsetning til andre farlige stoffer fra sigaretter, har nikotin blitt sett på som et relativt harmløst stoff. Men det endrer den nye amerikanske forskningen nå for alvor på. En undersøkelse offentliggjort i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS), viser at nikotin er den store synderen når det gjelder dannelsen av kreftfremkallende stoffer på overflater i forbindelse med røyking. Nikotin fra sigarettrøyk kan danne et svært kreftfremkallende stoff når det sitter i vegger, tak, i håret og på klær. Det er altså ikke bare selve sigarettrøyken som er kreftfremkallende for røykerne og menneskene de omgås.

Også røykfri tobakk som snus menes å være kreftfremkallende. Men her viser resultater fra studier motsigende funn. Men ifølge Helsedirektoratet er faren for kreft i munnhulen økt hos snusbrukere sammenlignet med personer som ikke snuser. Risikoen ser ut til å henge sammen med råvarer og behandlingen av tobakken.

Karbonmonoksid er en gass som finnes i tobakksrøyk. Karbonmonoksid binder seg til de røde blodlegemene og blokkerer for opptak og transport av oksygen. Dette gjør at oksygentilførselen til kroppens celler reduseres. Tjære er tilsatt røyken for at nikotinen skal komme mer effektivt inn i lungene. Tjæren og karbonmonoksidgassen i sigarettene er de to hovedårsaken til hjerte og karsykdommer.

Nikotin fra snus og sigaretter fører til økt puls og økt blodtrykk så lenge man tilfører kroppen det kjemiske stoffet. Men flere undersøkelser påviser at det ikke er noen økt risiko for hjerte-kar sykdom hos snusbrukere. Dette kommer av at man ikke får i seg de skadelige stoffene karbonmonoksid og tjære som man får gjennom sigaretter.

Når du røyker blir flimmerhårene i luftveiene slått i svime. Flimmerhårene fungerer som luftveienes rensesystem, og når de ikke er i aktivitet, samler det seg slim i luftveiene. Personer som røyker har derfor en nedsatt evne til å holde luftveiene rene. Dette kan føre til kroniske infeksjoner og pusteproblemer. Gjennom sigarettrøyken får man i seg giftige gasser som skader lungene. Røyking endrer lungenes konsistens og farge og dette svekker evnen til å utveksle gasser i lungene, og opptaket av oksygen blir dermed dårligere. Snus skader ikke lungene fordi du ikke inhalerer snus. Snus påvirker ikke lungenes evne til å ta opp oksygen slik som røyking gjør.

Snus blir ofte oppfattet som mindre skadelig enn røyk, og det er færre advarsler mot snusing under graviditet og amming enn det er for røyking under graviditet. Dette kan være fordi snus er et nyere tobakkprodukt enn sigaretter og røyk, eller fordi noen studier viser at snus generelt er et bedre, eller at snus er mindre farlig enn røyking.

Det er eksponeringen for nikotin som forstyrrer hjerte- og pustekontroll og spesielt svekker mekanismene som gjør at barnet automatisk våkner og gisper etter pusten dersom det får for lite luft. Bruk av nikotin i svangerskapet øker risikoen for prematur fødsel og lav fødselsvekt, og kan være direkte årsak til dødfødsel. I tillegg til å være en kjent risikofaktorer for krybbedød.

Nikotinen i snus og sigaretter går over i morens blod og deretter i melken. Når en ammende mor bruker nikotin vil nikotinnivået i blodet stige og det samme vil skje i morsmelken.

Når man røyker nedsettes blodets innhold av surstoff. Nikotinen gjør at hudens fine blodkar trekker seg mere sammen og skader fibrene og bindevevet i huden. Alt i alt får huden dårligere ernæring og dette har konsekvenser:

Huden er avhengig av dens ernæringstilstand og dermed også av sin blodtilførsel for å opprettholde evnen til å reparere sine skadede celler. Akkurat som alle andre celler får hudens celler sitt surstoff og sine næringsstoffer med blodet. Røykingen forsterker og fremmer skader på blodkarene. Etter få år med røyking blir huden slappere, mer rynkete og man får et mer dødt utseende.