Migrene

Migrene er en vanlig type hodepine. Tallene på hvor mange som har migrene i Norge, er anslått å være 15% av alle kvinner, og 7% av alle menn i Norge.

Tegn på tilstanden inkluderer:

• Kraftig, pulserende hodepine
• Kvalme/oppkast
• Overfølsomhet overfor lys og lyd

Migreneanfallene varer oftest mellom fire og 12 timer, men kan i visse tilfeller være opp imot 72 timer lange.

Hyppigheten til anfallene varierer individuelt, da noen kan få episoder hver uke, mens andre får en gang i året eller sjeldnere. Hvordan en reagerer på et anfall vil derfor variere. En ting som går igjen er derimot at en overfølsomhet for lys og lyd kan gjøre hverdagslige gjøremål umulige, og mange foretrekker derfor mørke og stille rom under en episode.

En opplever ofte migrene for første gang i tidlig voksen alder, men tilstanden kan også oppstå hos barn og unge (barnemigrene). Tilstanden har en tendens til å toppe seg rundt 30-års-alderen, og etter dette bli den sjeldnere og mindre alvorlig.

Migrene vs. hodepine

Hodepine er ubehagelige smerter i hodet som kan forårsake en “trykkende” smerte. Smerten kan variere fra mild til alvorlig, og de oppstår vanligvis på begge sider av hodet ditt. Noen spesifikke områder hvor hodepine kan forekomme inkluderer pannen, templene og nakken. Hodepine kan vare alt fra 30 minutter til en uke.

Sammenlignet med spenning eller andre typer hodepine kan migrenehodepine være moderat til alvorlig. Noen mennesker kan oppleve hodepine så alvorlig at de søker behandling på et legevakt. Migrenehodepine vil vanligvis bare påvirke den ene siden av hodet. Imidlertid er det mulig å få migrenehodepine som påvirker begge sider av hodet. Andre forskjeller inkluderer smertens kvalitet: En migrene vil forårsake intense smerter som kan dunke og vil gjøre det vanskelig å utføre daglige oppgaver.

Les mer om symptomer på migrene nedenfor.

Årsakene til hvorfor en får migrene er ukjent, men det antas at anfallene oppstår av unormale nerve- og hjerneaktiviteter som gjør at blodårer i deler av hjernen utvider seg. Mange mistenker også at ubalanse i hjernekjemikalier kan bidra - spesielt det kjemiske serotonin, som regulerer smerte i nervesystemet.

Det er også flere triggere som kan utløse anfall. Disse inkluderer:

• Aktiviteter
• Matvarer
• Aromaer
• Sterke følelser
• Økt stress
• Svangerskap
• En kvinnes menstruasjonssyklus

Er migrene arvelig?

Genetiske endringer eller variasjoner har vært knyttet til migrene. Faktisk er det anslått at mer enn halvparten av mennesker som har denne sykdommen har minst ett annet familiemedlem som også har tilstanden. Ulike genetiske faktorer ser også ut til å bestemme spesifikke migrenetrekk.

Å ha en sterk familiehistorie med denne tilstanden kan øke risikoen for å ha:

Only add lists once the paragraph has been ‘closed’:

• migrene med aura
• hyppigere anfall
• en tidligere alder med migrene
• flere dager når du må bruke migrenemedisin

Det er viktig å påpeke at de fleste anfall antas å være polygene. Dette betyr at flere gener bidrar til tilstanden, og som ser ut til å skyldes små genetiske variasjoner. Genetiske studier har identifisert mer enn 40 genetiske steder med variasjoner som er forbundet med vanlige former for denne tilstanden. Disse stedene er ofte knyttet til ting som cellulær- og nervesignalering eller vaskulær (blodkar) funksjon. Alene, kan disse variasjonene ha minimal effekt. Men når mange av dem akkumuleres, kan det bidra til utvikling av migrene. En studie fra 2018 av 1589 familier med denne tilstanden fant en økt "belastning" av disse genetiske variasjonene sammenlignet med befolkningen generelt.

Migrene og mensen

Ifølge National Headache Foundation opplever omtrent 60% av kvinner menstruasjonsmigrene. Hvis du regelmessig opplever anfall, kan du være utsatt for menstruell migrene. Denne tilstanden skiller seg fra en vanlig migrene ved at det vanligvis ikke er forbundet med en aura. Aura er et forvarsel til migreneanfall og refererer til blinkende lys, sikksakklinjer eller andre sanseopplevelser som noen opplever rett før et anfall.

Menstruell migrene er preget av alvorlig bankende følelse som kan starte på den ene siden av pannen og gå over til den andre. Alvorlighetsgraden kan gjøre det vanskelig å holde øynene åpne, jobbe eller til og med tenke.

Migrenehodepine er ofte mulig å skille fra vanlig hodepine, men det er ikke alltid tilfellet. Det er individuelt til hvilken grad en opplever tilstanden, men i motsetning til vanlig hodepine, kommer episodene ofte med pulserende og dunkende smerter.

En episode deles gjerne inn i fire stadier, men ettersom tilstanden varierer fra person til person, vil ikke alle oppleve alle fire:

1. Forvarsel
2. Aura
3. Hodepineanfall
4. Oppfriskningsfase

Til hvert av disse stadiene, knyttes visse symptomer:

I den første fasen, forvarselet, opplever en gjerne forstoppelse, humørsvingninger (fra depresjon til eufori) og økt appetitt.

Visuelle og sensoriske symptomer kjennetegner vanligvis aurafasen. For eksempel å se lysglimt, eller oppleve prikking i lemmer. En kan også bare ha aura uten hodepine. Migrene med aura kan være ubehagelig, men er ikke farlig.

Det tredje stadiet er hodepineanfall, hvor angrepet setter inn. Individer på dette stadiet kan oppleve smerter på den ene, eller begge sider av hodet. Smertene er ofte bankende eller pulserende, og induserer andre symptomer som kvalme og oppkast.

Den siste fasen, oppfriskningsfasen, skjer etter at angrepet er avsluttet. Det kan presentere seg som tretthet eller mangel på energi, men en følelse av oppstemthet er derimot også vanlig.

Migrene er en kronisk sykdom, og det finnes dessverre ingen kur. Heldigvis, finnes det effektive metoder for smertelindring og forebygging, som kan hjelpe deg å unngå kraftige migreneanfall.

Før en begynner på en slik behandling, er det viktig at en gjennomgår naturlige årsaker for å finne mulige triggere. Dette kan blant annet gjøres gjennom å lindre stress, opprettholde et godt søvnmønster, samt sinnemestring. Overdreven hard trening og fortvilelse kan også forverre tilstanden. Hvis en klarer å identifisere triggere, kan en finne naturlige måter å redusere anfallene.

Det kan også være nyttig å føre oversikt over anfallene dine, og hvordan du behandlet dem. Dette gjør at du kan identifisere mulige triggere, samt finne ut hvilke behandlinger som er mest effektive for deg.

For noen kvinner vil p-piller ha en negativ effekt på intensiteten av tilstanden, og kan forverre episodene. Flere kvinner blir derfor anbefalt å bytte til minipiller.

Før en oppsøker en lege for reseptpliktig behandlinger skal en prøve reseptfri smertestillende som Paracet og Ibux. En må derimot ikke ta for mange, da effektiviteten kan bli svakere, som kan gjøre anfallene vanskeligere å behandle i fremtiden.

Hvis du lider av anfall i mer enn fem dager i måneden eller har alvorlige symptomer, skal du oppsøke lege (selv om tilstanden kan behandles).

Migrene og alkohol

En studie foretok observasjoner av 95 som led av sykdommen og 597 som ikke gjorde det. Lidende av denne tilstanden konsumerte ikke bare mindre alkohol enn dem som ikke led av tilstanden, men de hadde også en høyere tendens til migrenelignende symptomer etter å ha drukket. Dette gjaldt dog ikke for andre bakrusymptomer. Personer med denne lidelsen er dermed mer utsatt for migrenelignende bakrusymptomer enn dem som ikke lider av tilstanden, selv når de konsumerer mindre alkohol.

Det finnes overraskende og uvanlige metoder for behandling av migrene, deriblant botox og migrene piercing. Det anbefales dog å prøve naturlig forebygging og reseptfri smertestillende først, men hvis migrenen ikke gir seg eller du har hyppige og kraftige anfall, finnes det reseptpliktige legemidler for behandling av tilstanden. Medisinske behandlinger inkluderer Almotriptan og Sumatriptan, som er tabletter/nesespray som lindrer sterke symptomer som hodepine, kvalme og lyd- og lysømfintlighet for migrene med eller uten aura.

For å få tak i medisinsk behandling for denne tilstanden, kreves det en resept fra lege. For øyeblikket forskriver dessverre ikke legene hos euroClinix resept på en slik behandling, og vi anbefaler derfor at du tar kontakt med din fastlege om du skulle trenge reseptpliktig behandling for tilstanden.