Passiv røyking

Passiv røyking er når man ikke selv røyker, men puster inn røyken fra andre menneskers røyking, enten det er frivillig eller ufrivillig.

Passiv røyking kan skade kroppen din fordi røyken inneholder mer enn 4000 kjemikalier, hvorav 400 er skadelige for vevet, irriterende eller direkte kreftfremkallende stoffer. Passiv røyking fra alle typer tobakk er skadelig,

Passiv røyking er spesielt skadelig for barn. Dette fordi barn har mindre velutviklede luftveier, lunger og immunsystem. Det finnes ingen lover og regler som beskytter dem, bare foreldrenes omtanke. Barn av røykere har generelt flere problemer og sykdommer enn barn av ikke-røykere. Både astma og allergier forekommer ofte.

Det ufødte barnet er spesielt utsatt og preget av at moren er røyker. Er du gravid blir ofte utsatt for passiv røyking under graviditeten kan dette også skade det ufødte barnet. Undersøkelser som er gjort kan fortelle at dersom partneren til den gravide røyker 20 sigaretter daglig så vil dette påvirke fødselsvekten hos barnet.

Barn som blir utsatt for passiv røyking har økt risiko for:

• Utvikling overfor forskjellige allergener
• Krybbedød (plutselig barnedødssyndrom eller SIDS) - dette er dobbelt så sannsynlig hos spedbarn der moren røyker
• Utvikling av astma. Barn av røykere har en fordoblet risiko for å utvikle astma. Hos barn med denne tilstanden kan passiv røyking utløse astmaanfall
• Alvorlige respiratoriske (puste) forhold som bronkitt og lungebetennelse - yngre barn er også mye mer sannsynlig å utvikle alvorlige luftveis- og lungesykdommer
• Hjernehinnebetennelse
• Hoste og forkjølelse
• Mellomøreinfeksjon. Barn av røykere får tre ganger oftere mellomørebetennelse. Dette kan i alvorlige tilfeller føre til hørselstap

For barn skjer mesteparten av eksponeringen av passiv røyk i hjemmet. Selv om du åpner vindet mens du øyker, vil røyken spre seg over hele hjemmet. Nesten 85 prosent tobakkrøyk er usynlig, og det kan også oppstå røykpartikler på overflater og klær.

De fine flimmerhårene som finnes i lungene og i mellomøret skades av røyk. Dersom man røyker en sigarett i det samme rommet som barnet, kan man se at hårene lammes i opp til 24 timer. Flimmerhårene beskytter mot inntrengende organismer og skitt. Dette er en av grunnene til at barna oftere får luftveisinfeksjoner.

Barn som vokser opp med en forelder eller et familiemedlem som røyker er tre ganger mer sannsynlig å begynne å røyke selv. Hvis du er en forelder som røyker vil det være vanskelig å forklare barna dine hvorfor de ikke selv bør begynne å røyke. Prøv å lede med eksempel og stump røyken for godt.

Passiv røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer med 25-40%. Dette er nesten samme risiko en som røyker har for å utvikle hjerteproblemer.

Lunge og luftveier

• Passiv røyking kan utløse astmasymtomer
• Økt risiko for lungekreft og andre krefttyper
• Hoste og forkjølelse
• Flimmerhår blir skadet -mer utsatt for infeksjoner i lufteveiene

Hjerte - og kar

• Passiv røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer

Hode

• Hjernehinnebetennelse
• Mellomørebetennelse - kan føre til hørselstap
• Større sannsynlighet for å begynne å røyke selv
• Økt risiko for kreft i blant annet munnhule
• Født med spalt leppe/gane
• Kolikk
• Lærevansker
• Atferdsproblemer (f.eks ADHD)
• Økt risiko for øreinfeksjoner

Lunge og luftveier

• Barn til røykere er utsatt for å utvikle astma
• Økt risiko for å utvikle allergier
• Hoste og forkjølelse
• Flimmerhår blir skadet -mer utsatt for infeksjoner i lufteveiene
• Økt risiko for lungekreft

Hjerte- og kar

• Passiv røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer
• Barn kan bli født med hjertefeil ved røyking under graviditet

Hode/hjerne

• Blodpropp i hjernen
• Hjerneslag
• Munnhulekreft

Bryst

• Høyt nivå av nikotin i morsmelk
• Nikotin kan føre til mindre melkeproduksjon
• Nikotin kan sette smak på melk som kan føre til at barnet ikke vil ha det

Hjerte- og kar

• Blodpropp
• Koronare hjertesykdommer
• Høyt blodtrykk
• Raskere hjerteslag
• Angina
• Åreforkalkning or røykebein

Lunge og luftveier

• Økt risiko for bronkitt, emfysem, KOLS og lungebetennelse
• Røyking kan forårsake lungekreft og andre krefttyper (f.eks i munnhule og bukspyttkjertel)
• Utvikling av astma og utløsing av astmasymptomer
• Tørrhoste
• Skade av flimmerhår og kiling i hals

Magen:

• Røyking under graviditet kan forårsake krybbedød
• Svangerskap utenfor livmoren
• Lav fødselsvekt
• Spontanabort
• Mindre hodeomkrets på barnet

Trykk på det relevante området for å se hvordan røyking skader deg og de rundt deg.

Hyppig eksponering for andres røyk kan øke risikoen for lungekreft. En som ikke røyker, men som bor sammen med en som røyker innendørs er 20-30% mer sannsynlig å utvikle lungekreft.

Også passiv røyking er kreftfremkallende . Passiv røyk inneholder hele 69 kreftfremkallende kjemikalier. Det er påvist at ikke-røykere som er utsatt for mye passiv røyking har en noe forhøyet risiko for å utvikle lungekreft, men denne risikoen er selvfølgelig ikke like stor som hos den som røyker. I Norge får ca. 65 mennesker lungekreft som følge av passiv røyking hvert år.

Den eneste måten å beskytte dine venner og familie mot passiv røyking er å holde miljøet rundt dem røykfritt. Det beste du kan gjøre er å slutte å røyke, men dersom du ikke er klar for dette, må du gjøre alt du kan for å holde sigarettrøyk vekk fra andre. Røyk alltid utendørs og be dine besøkende om å gjøre det samme. Aldri røyk i bilen eller la noen andre røyke i bilen din.

Røyk heller ikke ute i områder hvor det er mange folk rundt deg. Venter du på bussen, skal du ikke røyke i busskuret, men gå lenger vekk fra hvor det er mennesker. Dette gjelder også for andre steder, som i køer, på konserter og andre folksomme steder. Vær også oppmerksom på i hvilken retning røyken blåser.

Mye av røyken er usynlig og luktfri, så uansett hvor forsiktig du tror du er, vil mennesker rundt deg fortsatt puste inn skadelige giftstoffer. Det hjelper ikke å åpne vinduer og dører eller røyke i et annet rom i huset. Røyk kan ligge i luften i to til tre timer etter at du har røyket ferdig en sigarett, selv med et vindu åpent. Og selv om du begrenser å røyke til ett rom, vil røyken spre seg til resten av huset.

Ønsker du å sette et godt eksempel for dine små, eller om du planlegger å få barn, er det beste du kan gjøre å slutte å røyke. Selvom snusing ikke forårsaker de samme effektene på de rundt deg som røyk gjør, vil det sette et godt eksempel å slutte med snus. Snus har også mange negative effekter, og man kan oppleve mange fordeler ved både røykeslutt og å slutte med snus.

Få hjelp til å slutte å røyke

Trenger du hjelp med å slutte, finnes det mange hjelpemidler som kan gjøre det lettere for deg å slutte med både røyk og snus, for godt. Tilgjengelige røykeslutt behandlinger inkluderer medisinske behandlinger, nikotinerstatning, nikotinfrie alternativer, hypnoterapi, og støtte fra venner, familie eller organiserte støttegrupper.