Hjem / Diabetes
  • 100% konfidensiell tjeneste
  • Norske, autoriserte leger
  • Lave priser
  • Spar tid

Våre behandlinger

Hva er diabetes?

Diabetes mellitus er en livslang tilstand der en persons blodsukkernivå forblir for høyt i en lengre periode. Sykdommen er avledet av det greske ordet diabetes som betyr “sifon” - å passere gjennom og det latinske ordet mellitus som betyr “honning” eller “søt”. Dette er fordi overflødig sukker finnes i både blod og urin.

Det meste av maten du spiser blir brutt ned til sukker (også kalt glukose) og slippes ut i blodet. Når blodsukkeret ditt stiger, signaliseres bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Dette hormonet hjelper celler med absorpsjon av glukose som skal brukes til energi.

Hvis du har denne sykdommen, lager kroppen din ikke nok insulin eller kan ikke bruke insulinet den lager så godt som den burde. Når det ikke er nok insulin eller celler slutter å reagere på insulin, forblir for mye blodsukker i blodet ditt. Over tid kan det forårsake alvorlige helseproblemer, for eksempel hjertesykdom, synstap og nyresykdom.

Hvor mange typer diabetes finnes?

Vi deler diabetes inn i to hovedtyper:

  • Type 1 diabetes er en autoimmun sykdom som innebærer at kroppen ikke klarer å produsere nok insulin. Dette er fordi immunsystemet angriper og ødelegger celler i bukspyttkjertelen, der insulin lages. Det er uklart hva som forårsaker dette angrepet. 5-10% av diabetikere er diagnostisert med denne typen.
  • Diabetes type 2 er den vanligste formen for diabetes - over 80% av alle diabetikere har denne typen. Dette er en kronisk stoffskiftesykdom hvorav bukspyttkjertelen ikke produserer nok insulin, ofte på grunn av livsstil. Cellene har også delvis insulinresistens og absorberer dermed mindre sukker, og som fører til at blodsukkeret stiger.

Hva er forskjellen mellom diabetes 1 og 2?

I motsetning til personer med diabetes type 1 som ikke har anlegg for å produsere insulin, kan personer med diabetes type 2 produsere dette blodsukkersenkende hormonet. Imidlertid, er insulinet som bukspyttkjertelen frigjør er ikke tilstrekkelig, eller kroppen deres kan ikke gjenkjenne insulinet og bruke det riktig (leger kaller dette insulinresistens.)

Andre mer sjeldne typer inkluderer:

  • Svangerskapsdiabetes: Dette er en type midlertidig diabetes som består av høyt blodsukker under graviditet. Denne typen er forbundet med komplikasjoner for både mor og barn, men de fleste kvinner føde friske barn. Denne tilstanden forsvinner vanligvis etter graviditet, men kvinner som er berørt og deres barn, har økt risiko for å utvikle diabetes type 2 senere i livet.
  • Nedsatt glukosetoleranse (prediabetes): Dette forekommer når blodsukkeret ditt er høyere enn vanlig, men ikke høyt nok til at du blir diagnostisert med diabetes type 2. Noen opplever ingen symptomer, og risikoen for å utvikle diabetes type 2 øker betraktelig med alder og vekt.
  • LADA: Står for Latent Autoimmune Diabetes of Adulthood og utvikler seg senere i voksen alder. Akkurat som diabetes type 1, er LADA en autoimmun sykdom der kroppens immunsystem angriper og dreper insulinproduserende celler. Dermed blir diagnosen noen ganger referert til som diabetes type 1.5. Dette er ikke et offisielt begrep, men det illustrerer det faktum at LADA er en form for diabetes type 1 som har noen likheter med diabetes type 2, ettersom den forekommer senere i livet.

Hvor mange har diabetes?

Diabetes i Norge

I 2020 var 316 000–345 000 nordmenn diabetikere. Det er estimert at antallet diabetikere i Norge har fordoblet over 20 år. Årsakene til denne utviklingen er på grunn av fysisk inaktivitet og overvekt, men er sannsynligvis også på grunn av bedre kartlegging av pasientene og behandling, samt bedre tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer, i tillegg til lengre levetid i befolkningen.

Diabetes i resten av verden

Antall diabetikere økte fra 108 millioner i 1980 til 422 millioner i 2014. Land med lav inntekt opplever raskere økning enn i høyinntektsland. Kina er det landet med flest diabetikere over hele verden, med rundt 116 millioner mennesker som lider av sykdommen. Innen 2045 er det spådd at India vil ha rundt 134 millioner diabetikere.

Hva er symptomer på diabetes?

De generelle symptomene på denne sykdommen inkluderer økt sult, økt tørst, vekttap, hyppig urinering, uklart syn, ekstrem tretthet og sår som ikke gror. Diagnostisering av diabetes type 2 kan ta litt tid ettersom symptomene utvikler seg gradvis, og kan forveksles med andre diagnoser. Hvis symptomene du opplever er langvarige og du er på noen måte bekymret, er det viktig å besøke legen din snarest.

I tillegg til de generelle symptomene på denne sykdommen, kan menn med denne tilstanden ha nedsatt sexlyst, erektil dysfunksjon (ED) og dårlig muskelstyrke. Kvinnelige diabetikere kan også ha symptomer som urinveisinfeksjon, soppinfeksjon og tørr, kløende hud.

Symptomer på diabetes type 1 kan omfatte:

  • ekstrem sult
  • økt tørst
  • plutselig vekttap
  • hyppig urinering
  • uklart syn
  • tretthet
  • humørsvingninger

Symptomer på diabetes type 2 kan omfatte:

  • økt sult
  • økt tørst
  • hyppig vannlating
  • uklart syn
  • tretthet
  • sår som gror sakte

Gjentatte infeksjoner kan også forekomme. Dette er fordi forhøyede glukosenivåer gjør det vanskeligere for kroppen å helbrede seg selv.

Hva forårsaker diabetes?

Diabetes type 1

Denne formen skyldes ikke levevaner og kan ikke forebygges, til forskjell fra diabetes type 2. Vi er fortsatt ikke sikre på hva som får diabetes type 1 til å utvikle seg, og forskere over hele verden jobber hardt for å finne svar. Gener kan dog spille en rolle hvorav det er funnet ut at en genfeil kan være årsaken til denne diagnosen. Det er også mulig at et virus forstyrrer immunforsvaret.

Når du har diabetes type 1, bryter kroppen fremdeles ned karbohydratet fra mat og drikke og gjør det til glukose (en form for sukker), men det er ikke noe insulin som tillater glukose å absorberes i kroppens celler. Dette er fordi immunforsvaret, av en eller annen grunn, angriper og ødelegger insulinproduserende betaceller i bukspyttkjertelen. Slik bygges stadig mer glukose bygger seg opp i blodet som fører til høye blodsukkernivåer.

Diabetes type 2

Denne typen stammer fra en kombinasjon av genetikk og livsstilsfaktorer. Genetikk anses å være den viktigste medvirkende faktoren. Videre, kan fysisk inaktivitet føre til ubalanse i kaloriinntak og dermed gi utslag av fedme og forårsake insulinresistens. Personer som er overvektige eller har fedme, reagerer ikke like effektivt på insulin som andre.

Diabetes type 2 kan også forårsakes av graviditet. Kroppen må produsere ekstra insulin under graviditet, og hvis det ikke lages nok, kan symptomer på denne tilstanden oppstå. Dette er kjent som svangerskapsdiabetes, som nevnt tidligere.

Det er også mulig, selv om det er sjeldent, at noen medisiner kan bidra til utvikling av diabetes type 2. I slike tilfeller, vil diabetikere rådes til å gjøre endringer i kostholdet og opprettholde et sunt kosthold, tiltak som kan være tilstrekkelige for noen til å kontrollere tilstanden.

Er diabetes arvelig?

Både diabetes 1 og 2 er arvelige sykdommer, men i ulike grader. Diabetes 1 er mye mindre vanlig enn diabetes 2; Omtrent 2,1% av nyfødte i Norge bærer såkalte risikogener for å utvikle diabetes type 1. Uten klare årsaker til hvorfor, blir 20% av dem utsatt for denne sykdommen i løpet av livet.

Risikoen for å få diabetes type 2 øker betraktelig om diagnosen er stilt i nær familie. Hvis en av foreldrene er diabetiker, er det ca. 40% risiko å selv bli diagnostisert og med dobbel risiko (80%) om begge foreldrene er diabetikere. Eneggede tvillinger har 90% sjanse å få diagnosen om èn tvilling har sykdommen.

Hvem får diabetes?

Enkelte faktorer øker risikoen for denne sykdommen.

Diabetes type 1

Denne formen kan ikke forebygges og er direkte knyttet til genetikk; Du er mer sannsynlig å få diabetes type 1 hvis du har en forelder eller søsken med tilstanden, eller du bærer visse gener som er knyttet til sykdommen. Risikoen for å få denne typen sykdommen øker også hvis du er barn eller tenåring.

Diabetes type 2

Din risiko for denne typen øker hvis du:

  • Er 45 år eller eldre
  • Har familiehistorie med diabetes
  • Er overvektig eller har fedme
  • Er fysisk inaktiv
  • Røyker og/eller snuser
  • Har visse helseproblemer som høyt blodtrykk og høyt kolestrol
  • Er afroamerikansk, spansktalende / latnski, asiatisk amerikaner eller indiskamerikansk
  • Har nedsatt glukosetoleranse (prediabetes)
  • Har hatt svangerskapsdiabetes

Hvordan kan man forebygge diabetes?

Diabetes type 1 kan ikke forebygges fordi det er forårsaket av et problem med immunsystemet. Diabetes type 2 kan by utfordringer om årsakene er relatert til gener eller alder, men har mange andre faktorer som er lettere å kontrollere.

Diabetes type 2 kan forebygges ved å:

  • Holde et balansert kosthold rikt på fiber og lavere i fett og kalorier: Studier viser at særlig valnøtter skal ha en positiv virkning mot forebygging av diabetes type 2.
  • Miste vekt hvis du er overvektig eller har fedme, helst et vekttap på rundt 5-7% av kroppsvekten din.
  • Redusere alkoholinntaket eller til og med unngå alkohol helt.
  • Følge en treningsrutine: 30 minutter med daglig moderat fysisk aktivitet kan virkelig utgjøre en forskjell.
  • Stump røyken: Aktiv og passiv røyking øker forekomsten av denne tilstandens og sannsynlighet for komplikasjoner.
  • Dette gjelder også snusen: Studier viser at nikotin forverrer insulinfølsomheten og kan også stimulere frigjørelsen av kortisol, som kan lede til bukfedme og insulinresistens.

Det kan også være lurt å være føre var med et årlig besøk hos legen som kan sjekke blodsukkernivået ditt. Slik kan du med sikkerhet vite om tiltakene du gjør fungerer eller ikke, og dermed tilpasse livsstilen din mer effektivt.

Hva kan jeg spise som diabetiker?

Riktig kosthold er viktig for å holde hjertet ditt sunt og blodsukkernivået stabilt. Det trenger ikke å være komplisert eller ubehagelig. Kostholdet anbefalt for type 2-diabetikere er det samme kostholdet omtrent alle bør følge.

Det koker ned til noen få viktige huskeregler:

  • For å holde blodsukkernivået jevnt, prøv å spise små måltider hele dagen
  • Velg matvarer med høyt nivå av næringsstoffer og lavt nivå av tomme kalorier
  • Tell kalorier, særlig karbohydrater. En ernæringsfysiolog kan hjelpe deg å finne ut hvor mange gram karbohydrater du bør spise ved hvert måltid.
  • Les etikettene på matvarer om hva de inneholder for å unngå overspising og sikre at du får i deg gode næringsstoffer.

Legg vekt på sunn mat som:

  • Frukt med lavt sukkerinnhold: Sitron, bringebær, jordbær, bjørnebær, kiwi, grapefrukt, avokado (ja, det er faktisk en frukt!) og vannmelon.
  • Grønnsaker: Spinat, gulrøtter, brokkoli, hvitløk, rosenkål, kål, grønne erter, ingefær, asparges, rødkål, søtpotet og kålrabi.
  • Helkorn: Havregryn, rug, mais, havre, brun ris og quinoa.
  • Magert protein: Fjærfe, fisk, reker, tofu, gresk yoghurt, bønner, linser og erter.
  • Sunt fett: Oliven-, avokado- og solsikkeolje, frø og nøtter.

Husk at blodsukkernivået stiger eller faller basert på hvilke typer mat du spiser. Stivelsesholdig eller sukkerholdig mat får blodsukkernivået til å stige raskt, mens protein og fett forårsaker mer gradvis økning. Om du er usikker på hvilken diett som passer din livsstil, ta kontakt med en ernæringsfysiolog eller fastlegen din for å bygge ut en plan som passer deg.

Hva er ulike komplikasjoner av diabetes?

Alvorlige komplikasjoner kan oppstå med diabetes type 2, som nyresykdom, infeksjoner og hjertesykdom for å nevne noen få. Erektil dysfunksjon kan også være en link til diabetes.

Hvis diagnosen ikke behandles og tegn på sykdommen ignoreres, kan tilstanden forårsake en rekke alvorlige helsekomplikasjoner. De høye sukkernivåene forbundet med denne tilstanden kan forårsake skade på blodkar, nerver og organer.

Dette kan føre til helseproblemer som:

  • Hjertesykdom og hjerneslag
  • Retinopati (synstap og blindhet)
  • Nyresykdom
  • Nerveskade
  • Fotproblemer
  • Seksuell dysfunksjon
  • Abort og dødfødsel

Du kan håndtere alle disse risikoene over tid med livsstilsendringer som beskrevet ovenfor, men også med hjelp av reseptbelagte medisiner.

Komplikasjoner ved diabetes

Kan diabetes helbredes?

Det finnes ingen kur for denne sykdommen, men å miste vekt, spise godt og trene kan hjelpe deg med å håndtere diagnosen. Hvis kosthold og trening ikke er nok til å stabilisere blodsukkeret ditt, kan du også trenge medisiner eller insulinbehandling. Ta kontakt med din lege som vil veilede deg til de beste alternativene for deg.

Hvilke behandlingsmuligheter finnes for diabetes?

Når du ønsker å behandle diabetes type 2, er det viktig å vurdere alle tilgjengelige behandlingsformer før du forplikter deg til den beste.

Livsstilsendringer

Når du får diagnosen diabetes type 2, må du følge nøye med på helsen din resten av livet. Dette inkluderer å holde en sunn vekt og prioritere fysisk aktivitet ved å trene regelmessig, som kan bidra til å holde blodsukkernivået på et sunnere nivå.

For mange mennesker med denne tilstanden, vil imidlertid ikke livsstilsendringer være tilstrekkelig til å kontrollere tilstanden på lang sikt. I disse tilfellene vil det være nødvendig med medisiner, vanligvis i form av tabletter.

Reseptbelagte medisiner

En gruppe medisiner kalt biguanider er ofte foreskrevet for diabetes type 2, hvorav kun metformin brukes i Norge. Andre medisiner inkluderer sulfonylurea, glitazoner, glukose regulatorer, DPP-4 hemmere og alfa-glukosidase hemmere. Disse medisinene har liten eller ingen bivirkninger, og kan redusere risikoen for visse helseproblemer, slik som hjertesykdom og nerveskade.

For å effektivt håndtere denne sykdommen på lang sikt, anbefales det at du bruker reseptbelagte medisiner, som foreskrevet av en lege. Imidlertid er det også viktig å opprettholde en sunnere livsstil, noe som resulterer i et mer stabilt blodsukkernivå. Ved å bruke en kombinasjon av reseptbelagte medisiner og livsstilsendringer, reduseres risikoene forbundet med diabetes type 2 betraktelig.

Insulin

Insulininjeksjoner er en annen form for behandling for denne tilstanden. Denne terapien er en viktig del av behandlingen og diagnostiseres av leger. Insulininjeksjoner brukes i form av en sprøyte eller en insulinpenn. Disse injeksjonene tas 2-4 ganger om dagen.

Kan jeg bestille diabetes behandling på nett?

Du kan bestille Metformin ved å gjennomgå en konsultasjon med vår nettlege. Hun vil evaluere din helsehistorie og slik basere om behandlingen er riktig for deg. Om konsultasjonen blir godkjent, blir du belastet og tilsendt en e-resept. Denne kan brukes til uthenting av medisin på nærmeste postkontor eller valgfritt apotek. Merk at det er lettere å få resept, om du allerede er diagnostisert av fastlegen din.

Om du trenger hjelp med din bestilling, kan du ta kontakt med vår kundeservice. De vil være tilgjengelige mandag - fredag kl. 09.00 - 18.00 og kan nås på telefon (80 06 91 50), mail ([email protected]) og live chat. Du kan også besøke spørsmål-og-svar siden vår om du ønsker å lære mer om vår tjeneste.

  • Velg
    behandling

  • Fyll ut en
    skriftlig konsultasjon

  • Legen skriver
    ut resept

  • Få medisinen tilsendt eller hendt den ut selv på ditt lokale apotek