Røyking og kreft

Det finnes over tusen ulike kjemiske stoffer i sigarettrøyk. Minst seksti av disse er kreftfremkallende og kun små mengder tobakksrøyk kan skade arvestoffet ditt (DNA). Røyking er den viktigste enkeltårsaken til kreft.

Lungekreft er nå den kreftformen som tar livet av flest mennesker i Norge, og antall tilfeller har økt kraftig i årene etter krigen. Økningen har vært spesielt stor blant kvinner, med en tidobling av rapporterte antall tilfeller i 2016, sammenlignet med forekomsten på 1950-tallet. I 2016 var over 20 prosent av dødsfallene ved kreft, lungekreft fra tobakksbruk.

Lungekreft kan utvikle seg over lang tid. Først og fremst rammer lungekreft røykere eller personer som har røykt tidligere. Man forventer derfor at antallet lungekrefttilfeller vil være høyt en periode framover, til tross for at flere og flere, særlig i den yngre delen av befolkningen har valgt å være røykfrie. I Oslo der antall røykere er lavest i forhold til andre fylker i Norge, kan man allerede nå se en nedgang i antall krefttilfeller i forhold til områder med relativt flere røykere.

Det er påvist at røyking i kombinasjon med andre kreftfremkallende stoffer forsterker kreftrisikoen betydelig. Som for eksempel røyking og alkoholbruk. Selv et lavt alkoholforbruk gir økt kreftrisiko. Dersom du kombinerer alkohol med tobakksbruk, mangedobles kreftrisikoen. Hvis du røyker og vil redusere risikoen for kreft, bør du slutte. Selv av og til-røyking, eller festrøyking, og passiv røyking skader umiddelbart kroppen.

Kreft kan være svært alvorlig og fatal, og beste utfall er ofte når det oppdages tidlig. Det er derfor lurt å være klar over symptomene som kan forekomme ved krefttypene som er vanligst ved røyking av tobakk. Symptomene nevnt nedenfor er de vanligste symptomene på noen av de vanligste typene kreft fremkalt av tobakk.

Det er viktig å legge merke til at symptomer på kreft kan være svært varierende fra person til person, hvilket stadiet, og størrelse og beliggenhet av svulsten.

Tobakk inneholder en rekke skadelige kjemikaler, deriblant nikotin, tjære, arsenikk, kvikksølv, asbest, karbondioksid (kullos) og svovel. Man mener at tobakksrøyk faktisk inneholder minst hele 60 forskjellige kreftfremkallende stoffer. Disse vil til dels virke direkte på cellene i munnhule, luftveier og lunger, men som også vil absorberes til blodet med muligheten for å forårsake kreft i andre organer som magesekk, bukspyttkjertel, urinblære, nyrer og livmorhals. Spesielt tjære settes i sammenheng med flere ulike kreftformer.

Oversikt over noen kjente kreftfremkallende stoffer i tobakk:

• Acetaldehyd
• Akrylamid
• Arsenikk
• Benzen
• Beryllium
• Bly
• Kadmium
• Nikkel
• Vinylklorid
• Formaldehyd

E-sigaretter er et produkt som fremdeles er så nytt at det ikke finnes noen klare beviser på dette enda. Men noen undersøkelser viser at det er funnet kreftfremkallende stoffer i e-sigaretter. Ikke alle væskene som brukes i e-sigaretter inneholder nikotin, men også i disse finnes det massevis av smakstoffer som kan utgjøre en helserisiko. Spesielt blir det nevnt væsker med smak av kanel som ekstra kreftfremkallende. E-sigaretter er ikke et tobakksprodukt, men inneholder ofte nikotin. I Norge er det kun lovlig å selge e-sigaretter og e-væske uten nikotin.

Røykere som ikke klarer å slutte å røyke, og som erstatter røyken med e-sigaretter, vil høyst sannsynlig minske risikoen for kreft. Men den totale helserisikoen ved langtidsbruk av e-sigaretter er fremdeles ikke kjent.

Ved røyking innendørs, setter nikotinen seg i tak og vegger. Nikotin som er i vegger og tak er derimot linket til kreft.

De fleste av kroppens celler fornyes ved deling. Dersom man har kreft i kroppen betyr det at cellene deler seg ukontrollert. Kjemikalier fra sigarettrøyk kan endre delingshastigheten og derved utløse kreftsykdommer.

Bruk av tobakk er en viktig risikofaktor for kreft. Det er påvist at kjemikalene i tobakken kan utløse kreft i munnhulen, svelg, strupehode, i lunger, nese og mellomøre, spiserør, magesekk, lever, bukspyttkjertel, tykktarm, endetarm, livmorlegeme, livmorhals, nyre, eggstokk, urinblære, urinleder, urinrør og myelogen leukemi.

Lungekreft er som nevnt tidligere den kreftformen som oppstår hyppigst fra bruk av tobakk. Det er også den krefttypen som tar flest liv i Norge og om lag 85 prosent av tilfellene er røyking årsaken til kreften. Kreft i tarm og livmor er krefttypene som, etter lungekreft, er knyttet til, og forekommer mest av, tobakksbruk. Risikoen blir høyere for hvor lenge du har røyk, hvor tidlig du startet og hvor mange sigaretter du røyker om dagen. Lungekreft er en av få kreftformer hvor hovedårsaken til sykdomsutviklingen er kjent. Man mener at rulletobakk og sigaretter uten filter gir mer eksponering for farlige stoffer enn filtersigaretter.

Dersom du slutter å røyke kan celler som er i forstadium til kreft få mulighet til å leges, og du vil redusere risikoen for mange typer kreft, deriblant lungekreft. Fem til ni år etter røykeslutt, er risikoen for lungekreft redusert når man sammenligner dem som har sluttet å røyke med dem som fortsatt røyker. Og fordelen med røykeslutt blir bare større og større med tiden.

Man har stor tro på at antall lungekrefttilfeller vil synke i tiden framover, men dette skjer ikke uten innsats. For at det skal skje raskt, haster det med røykeslutt for enda flere av dem som har passert 40, 50 og 60 år.

Den største endring i risiko etter røykeslutt er best kjent for lungekreft. Men også for andre røykerelaterte kreftformer reduseres risikoen etter røykeslutt, og for noen er risikoen langt lavere allerede etter fem år.