Årsaker til overvekt og fedme

Fedme skjer ikke over natten, men utvikler seg gradvis over tid. Som oftest som følge av dårlige livsstilsvalg. Dette kan for eksempel være å spise store mengder hurtigmat, mye raske karbohydrater, drikke mye alkohol, spise for store porsjoner og drikke mye sukkerholdige drikker.

Mangel på fysisk aktivitet er en annen viktig faktor knyttet til fedme. Mange har jobber som innebærer å sitte ved et skrivebord mye av dagen. I tillegg har mange en tendens til å ta bilen i stedet for å gå eller sykle. Aktive mennesker brenner flere kalorier enn de som er generelt lite aktive i hverdagen.

Studier har også funnet ut at jo mindre du sover, jo mer sannsynlig er det å bli overvektig. Ifølge fedmeforsker Grethe Støa Birketvedt, er grunnen at vekten øker når vi får lite søvn at det indre stresset vårt påvirker hormonene.

Ettersom livsstil er den største grunnen til overvekt og utvikling av fedme, er positive endringer i sin livsstil en av de beste måtene å forebygge overvekt på.

Fedme er vanligvis et resultat av overspising, men i en liten prosentandel av mennesker kan underliggende medisinske forhold bidra til vektøkning.

Medisinske årsaker til fedme kan omfatte sykdommer som:

Hypotyreose - en tilstand hvor skjoldbruskkjertelen produserer for lite skjoldbruskkjertelhormon. Skjoldbruskhormon regulerer stoffskiftet vårt. For lite hormon bremser metabolismen og forårsaker ofte vektøkning.

Cushings syndrom - oppstår når binyrene produserer et overskudd av et steroidhormonet, kortisol. Dette fører til en oppbygging av fett i karakteristiske områder som ansikt, øvre rygg og underliv.

Insulinresistens - hos noen mennesker slutter vevene å reagere på insulin og man er da resistente overfor insulin. Hvis du har insulinresistens, vil bukspyttkjertelen øke utskillelsen av insulin til blodet, men det vil ikke bidra til å lagre sukkeret fordi insulinet virker for dårlig.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) - hormonene i kroppen er i ubalanse. Østrogener, androgener og progesteron er tre typer hormoner fra eggstokkene som påvirkes. Halvparten av alle kvinner med påvist PCOS er overvektige.

Prader willi syndrom - er en medfødt, arvelig forstyrrelse og er den vanligste formen for fedme som skyldes skade på arveanlegget.

Psykologiske lidelser som depresjon - kan føre til overspising og vektøkning. Fedme kan også i seg selv føre til depresjon.

Hos noen mennesker påvirker følelser hvilke matvaner man har. Mange spiser overdrevent og svært ofte som svar på følelser som kjedsomhet, tristhet, sinne eller stress. Man vet at en relativt høy andel av unge jenter med alvorlig fedme har emosjonelle forstyrrelser som angst, depresjon og lavt selvbilde.

For noen kan matinntak være en mestringsstrategi ved emosjonelle forstyrrelser. "Trøstespising", hvor det å spise oppleves å gi en god følelse som kompenserer for vanskelige følelser, og "overspising", som innebærer episoder med høyt matinntak over kort tid, oftest i skjul for andre, er to eksempler på dette.

Ekspertene er enig om at stress kan føre til fedme. Både stress og depresjon fører ofte til dårlige matvalg. Det er lett å ty til uregelmessige måltider, og ofte i form av snacks med mye sukker og fett. Stress kan også føre til at overflødig fett fester seg på magen.

Enkelte legemidler kan forårsake vektøkning som en bivirkning. Disse inkluderer noen kortikosteroider, medisiner for epilepsi som for eksempel karbamazepin og Valproat. Også insulin, sulfonylurinstoffer og tiazolidindioner for personer med diabetes kan føre til vektøkning. Enkelte medisiner som brukes til å behandle psykisk lidelse inkludert antidepressiva og medisiner for schizofreni, kan føre til vektøkning. Noen blodtrykksmedikamenter og antihistaminer kan også forårsake vektøkning. I tillegg er det mange hormonelle legemidler, som hormonelle prevensjonsmidler som kan forårsake vektøkning.

Årsaken til vektøkningen hos de forskjellige medisinene er forskjellig.

Fedme er en kompleks sykdom som kommer fra samspillet mellom et bredt spekter av arvelige og miljømessige faktorer. Vitenskapen viser at genetikk spiller en rolle ved fedme.

De siste tiårs miljøendringer har ført til at individer med genetisk disposisjon er mer utsatt enn tidligere for å utvikle fedme, i følge Tidsskrivet til den norske legeforeningen. Barn er mer sannsynlig å utvikle fedme dersom en eller begge foreldrene er overvektige. Gener kan også direkte forårsake fedme ved lidelser som Bardet-Biedl syndrom og Prader-Willi syndrom.

Men det er miljøet, ikke genene, som har endret seg de siste tiårene. I dag vil noen, på grunn av sine gener, være mer utsatt for å utvikle overvekt og fedme. Man kan si at miljøet eller livsstilen fører til vektoppgang i en befolkning, mens genetikken kan forklare en god del av de individuelle forskjellene.

Genetikk påvirker også hormoner involvert i fettregulering. For eksempel er en genetisk årsak til fedme leptinmangel. Leptin er et hormon som produseres i fettceller og som deltar i reguleringen av kroppsvekt. Hvis kroppen av en eller annen grunn ikke kan produsere nok leptin, eller leptin ikke kan signalisere til hjernen at man skal spise mindre, mister man kontrollen, og fedme oppstår.

Hormoner spiller også en viktig rolle i vektproblemer. Genene er man født med og man får ikke gjort noe med de, men du kan kontrollere hormonene som får deg til å gå opp i vekt gjennom hva du spiser. Høyt inntak av fiberholdig mat, et lavt sukkerinntak og noe protein i løpet av dagen er bra. Dersom du har problemer med skjoldbruskhormoner skal du være forsiktig med gluten. Dette hormonet spiller en viktig rolle når du ønsker å unngå vektøkning, fordi de bidrar til å regulere stoffskiftet.

Kvinner legger ofte på seg under svangerskapet. Dette er grunnet svangerskapshormoner som gjør at du lettere lagrer fett enn ellers.

Etnisitetsfaktoren kan også påvirke vektøkning. Afroamerikanske kvinner og spanske kvinner har en tendens til å oppleve vektøkning tidligere i livet enn kaukasiere og asiater.

Ikke-industrialiserte samfunn blir raskt overvektige når de begynner å spise en typisk vestlig diett. Deres gener endret seg ikke, men miljøet og signalene de sendte til sine gener gjorde det.

Det er en sammenheng mellom sosiale problemer og fedme. Miljøet man lever i påvirker vår evne til å opprettholde en sunn vekt. Mangel på penger til å kjøpe sunn mat eller mangel på trygge steder å gå eller trene kan øke risikoen for overvekt og fedme.

Områder der de fleste lever på lav inntekt mangler ofte dagligvarebutikker og markeder der man kan kjøpe frukt, grønnsaker, fullkorn og fettfattige meieriprodukter. I stedet blir innbyggere begrenset til å handle i små kiosker, hvor ferske råvarer er svært begrenset.

Store bedrifter og matreklame oppfordrer folk til å kjøpe usunne matvarer, som fettrike snacks og sukkerholdige drikker. Fastfoodkjedene kjører ofte svært aggressiv markedsføring, som til tider er svært uetisk. Produkter blir markedsført som sunne matvarer, mens de i realiteten er svært usunne produkter. Mange av disse selskapene målretter deres markedsføring spesielt mot barn. Et annet problem er at fastfood ofte er billigere enn sunne matvarer, spesielt i Amerika. Disse produktene er designet for å være billige, og de varer lenge på hyllen. De smaker også godt for de fleste, grunnet mye salt, sukker og fett, som også kan være avhengighetsskapende, slik at de er vanskelig å motstå. Ved å lage mat så velsmakende som mulig, prøver matprodusenter å øke salget. Slik fremmer de også overspising og bidrar til at vi mennesker blir mer og mer overvektige, og konsekvensene av en overvektig befolkning er redusert folkehelse.