5 matvarer du bør spise når du går på antibiotika

Antibiotika behandler infeksjoner ved å angripe bakterier. De dreper de skadelige bakteriene som forårsaker infeksjonen og hindrer dem i å formere seg.

Men i denne prosessen kan antibiotika også drepe nyttige og ufarlige bakterier. Dette kan forstyrre den naturlige balansen av bakterier i tarmen også kjent som tarmfloraen eller tarmens mikrobiom (tarmflora).

Antibiotika kan påvirke mangfoldet og balansen av bakterier i tarmen, som er avgjørende for en sunn fordøyelse.

Silvia Fonda Ernæringsfysiolog

Du trenger en sunn tarmflora for god fordøyelse. En balansert tarmflora bidrar til å beskytte mot skadelige mikroorganismer, bryte ned kostfiber (som kroppen ikke kan fordøye på egen hånd), og hjelpe kroppen med å ta opp viktige vitaminer fra maten du spiser.

Når antibiotika forstyrrer denne balansen i tarmfloraen, kan det føre til fordøyelsesplager. Vanlige fordøyelsesrelaterte bivirkninger ved bruk av antibiotika inkluderer:

• diaré
• kvalme eller oppkast
• magesmerter
• oppblåsthet

Disse bivirkningene er som regel milde og går ofte over av seg selv. Likevel kan de gjøre at du føler deg uvel i en periode.

En naturlig måte å lindre disse symptomene på, er å gjøre endringer i kostholdet. Kostholdet påvirker nemlig både tarmbakteriene, tarmens betennelsestilstand og den generelle fordøyelseshelsen.

Ved å øke inntaket av visse matvarer, kan du styrke tarmfloraen og redusere risikoen for bivirkninger. Her er fem matvarer som kan bidra:

1. Mat rik på probiotika

Probiotika er levende mikroorganismer – som bakterier og gjærsopper – som finnes naturlig i visse matvarer eller som kosttilskudd.

Å innta matvarer eller tilskudd med mye probiotika kan bidra til å gjenopprette tarmfloraen mens du bruker antibiotika, og dermed redusere risikoen for fordøyelsesplager.

• Plantebasert yoghurt med levende bakteriekulturer
• sauerkraut
• kimchi
• miso
• kombucha

Du bør prioritere probiotika uten meieriprodukter. Dette er fordi meieriprodukter som melk og ost kan redusere effekten av enkelte antibiotika.

Når du kjøper probiotiske produkter, bør du alltid lese etiketten nøye. Sjekk hva produktet inneholder for å få størst mulig helsegevinst for tarmfloraen. Se etter navn på gunstige bakterier som Lactobacillus og Bifidobacterium.

2. Prebiotisk mat

Mens probiotika er de gode bakteriene, fungerer prebiotika som næring for disse bakteriene.

Når du spiser prebiotika, brytes de ned av bakteriene i tarmen for å gi energi. Dette øker sjansen for at de gode bakteriene overlever i tarmen. I tillegg produserer de biprodukter som kan støtte fordøyelsen.

Prebiotisk mat er fiberrik, men ikke all fiber fungerer som prebiotika. Matvarer som naturlig inneholder mye prebiotika, inkluderer:

• mandler
• bananer
• fullkornsprodukter av hvete (f.eks. pasta, brød, havregryn, quinoa eller frokostblandinger)
• fullkornsmais (f.eks. maiskolbe, polenta, tortillalefser eller tortillachips)
• linfrø
• soyaprodukter (f.eks. soyamelk, tofu eller miso)
• enkelte grønnsaker (f.eks. kål, artisjokk, løk, erter, aubergine eller asparges)
• rå bladgrønnsaker (f.eks. purre eller sikori)
• belgfrukter (f.eks. bønner og erter)
• honning eller agavesirup

Disse matvarene inneholder også mange andre viktige næringsstoffer, som vitaminer og mineraler, som er avgjørende for et sunt kosthold.

3. Fiberrik mat

Fiber er et essensielt næringsstoff for en sunn fordøyelse.

Kostfiber er den delen av planter du spiser som ikke fordøyes i tynntarmen. I stedet brytes den ned av bakteriene i tykktarmen.

Dette kan bidra til å dempe effekten av antibiotika, ettersom fiber kan øke mengden gunstige bakterier og forbedre mangfoldet av mikroorganismer i tarmen.

Fiber er et viktig næringsstoff – ikke bare for å redusere bivirkninger av antibiotika, men også for din generelle fordøyelseshelse.

Silvia Fonda Ernæringsfysiolog

Fiber er også viktig for den generelle fordøyelseshelsen. Et økt inntak av fiber kan bidra til å:

• forebygge eller lindre forstoppelse
• styrke immunforsvaret
• redusere betennelse i tarmen

Den britiske ernæringsforeningen (BDA) anbefaler at voksne får i seg omtrent 30 gram kostfiber daglig for å oppnå helseeffekter.

Gode kilder til kostfiber inkluderer:

• kornprodukter og karbohydrater (f.eks. fullkornshveteflak, havregryn eller grovt brød)
• frukt som fiken eller jordbær
• grønnsaker som pastinakk og brokkoli
• belgfrukter som erter og bønner
• nøtter som mandler og peanøtter

frø som solsikkefrø eller sesamfrø

Du kan gjøre enkle endringer for å øke fiberinntaket. For eksempel kan du bytte ut brødet i matpakken med et grovere alternativ, eller tilsette litt frukt i frokostblandingen eller havregrøten.

4. Væskebalanse og mat med høyt væskeinnhold

Når man bruker antibiotika, er det viktig å holde seg godt hydrert.

Bivirkninger som oppkast og diaré kan føre til væsketap og dehydrering dersom du mister for mye væske. Dette kan bli et alvorlig helseproblem hvis det ikke behandles.

Tegn på at du kan være dehydrert, inkluderer:

• tørste
• mørkegul eller sterkt luktende urin
• at du tisser sjeldnere enn vanlig
• svimmelhet eller ørhet
• tretthet
• tørr munn, lepper og tunge

Den beste måten å forebygge dehydrering på, er å drikke rikelig med væske. Dette kan være i form av drikke, men også matvarer med høyt væskeinnhold – som supper og visse typer frukt og grønnsaker.

5. Mat med høyt innhold av antioksidanter

Et annet gunstig stoff i mat er antioksidanter.

Antioksidanters rolle er å forhindre oksidasjon – en kjemisk reaksjon som produserer ustabile molekyler kalt frie radikaler. Høye nivåer av frie radikaler fører til oksidativt stress, noe som kan forårsake ulike helseproblemer.

Forskning antyder at oksidativt stress også kan oppstå i tarmen og påvirke tarmfloraen. Enkelte studier på mus tyder på at inntak av antioksidanter kan reversere denne effekten. Det betyr at antioksidanter kan bidra til å forebygge fordøyelsesplager mens du bruker antibiotika.

Mat som er rik på antioksidanter, har flere helsefordeler – også for tarmen. Mange kroniske sykdommer har blitt knyttet til oksidativt stress, inkludert visse kreftformer.

Gode kilder til antioksidanter inkluderer:

• frukt (f.eks. tranebær, røde druer, fersken, bringebær, kirsebær, epler og pærer)
• tørket frukt (f.eks. dadler og rosiner)
• grønnsaker (f.eks. avokado, rødbeter, reddik, salat, søtpoteter, squash og gresskar)
• krydder og urter (f.eks. kanel, oregano, gurkemeie, spisskummen, persille, basilikum og karri)
• nøtter (f.eks. valnøtter, hasselnøtter, pistasjnøtter, cashewnøtter og macadamianøtter)
• fruktjuice (f.eks. eplejuice, tomatjuice og granateplejuice)
• te (f.eks. grønn te og svart te)

Disse matvarene er også rike på viktige næringsstoffer, og bør derfor inngå som en del av et sunt kosthold.

1. Alkohol

Det er best å unngå alkohol når du går på antibiotika. Dette er fordi alkohol kan gjøre at du føler deg uvel og føre til væsketap (dehydrering), noe som kan forverre eventuelle bivirkninger av antibiotika.

Men ved bruk av de fleste vanlige antibiotika, er det som regel trygt å drikke små mengder alkohol. Rådfør deg alltid med lege eller apotek hvis du er usikker.

Noen spesifikke antibiotika bør du imidlertid ikke kombinere med alkohol, da medisinen påvirkes i større grad. Se spesifikke interaksjoner nedenfor.

Metronidazol og Tinidazol

Når disse antibiotikaene tas sammen med alkohol, kan det gi bivirkninger som:

• kvalme og oppkast
• magesmerter
• varmefølelse/rødming
• hodepine
• svimmelhet
• tretthet/døsighet

Hvis du bruker metronidazol, bør du vente 48 timer etter avsluttet behandling før du drikker alkohol. For tinidazol bør du vente 72 timer.

Linezoli

Alkohol kan øke blodtrykket ditt dersom du tar Linezolid.

Dette gjelder særlig fermenterte alkoholholdige drikker som:

• sherry
• vin
• fatøl
• pils

Du bør ikke drikke mer enn én alkoholholdig enhet mens du bruker Linezolid. Hvis du har høyt blodtrykk, bør du unngå alkohol helt til behandlingen er avsluttet.

Doksysyklin

Doksysyklin er et svært mye brukt antibiotikum. Det brukes blant annet til å behandle seksuelt overførbare infeksjoner som klamydia, luftveisinfeksjoner, hudsykdommer som akne eller rosacea, samt forebygging av malaria.

Dersom du drikker alkohol mens du bruker doksycyklin, kan det redusere effekten av antibiotikaen og påvirke behandlingsresultatet.

Du bør derfor vente med å drikke alkohol til behandlingen er fullført.

2. Meieriprodukter og kalsiumrike matvarer

Meieriprodukter med høyt kalsiuminnhold kan påvirke opptaket av visse antibiotika, som tetracykliner (f.eks. doksycyklin) og fluorokinoloner (f.eks. ciprofloxacin).

Legemidlet kan binde seg til kalsiumet, noe som hindrer kroppen i å absorbere det. Dette kan redusere effekten av medisinen.

Matvarer med høyt kalsiuminnhold inkluderer:

• melk
• ost
• yoghurt (basert på melk)
• tofu
• hermetisk fisk
• vaniljesaus

Du bør vente i 2 timer etter å ha inntatt ett av disse produktene før du tar antibiotika. Deretter bør du vente i 2 timer etter å ha tatt antibiotika før du spiser meieriprodukter eller annen kalsiumrik mat.

Hvis du kun har fått i deg en liten mengde kalsium, som litt melk i teen, bør det gå fint.

3. Bearbeidet mat

Du bør unngå å spise bearbeidet mat mens du bruker antibiotika. Dette inkluderer mat med høyt innhold av fett og sukker, for eksempel:

• fastfood og takeaway
• sjokolade, kaker, kjeks og bakverk
• salte snacks som potetgull, pølser i brød eller paier
• bearbeidet kjøtt som bacon, skinke og pølser
• sukkerholdig drikke

Ultrabearbeidet mat inneholder verken tilstrekkelige eller varierte mengder av makro- og mikronæringsstoffer. Tarmen trenger disse næringsstoffene for å opprettholde balansen av mikroorganismer.

Forskning har også vist at et kosthold rikt på bearbeidet mat kan føre til betennelse i tarmen. Andre studier har koblet det til kroniske tarmsykdommer som irritabel tarm (IBS), inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og til og med tarmkreft.

Å spise denne typen mat med måte mens du går på antibiotika kan derfor bidra til å holde tarmfloraen sunn og redusere risikoen for bivirkninger.

I tillegg til kostholdet finnes det andre tiltak du kan gjøre for å få best mulig effekt av antibiotikabehandlingen og føle deg bedre.

Du må ta antibiotikaen nøyaktig slik du har fått beskjed om. Hvis du tar den feil eller når du egentlig ikke trenger den, kan kroppen utvikle resistens. Dette kan være alvorlig og gjøre det mye vanskeligere å behandle fremtidige infeksjoner.

Dr. Caroline Fontana

Livsstilsråd for deg som bruker antibiotika

Tips og råd for personer som tar antibiotika

Ta antibiotika nøyaktig som foreskrevet

• Du bør ta hele antibiotikakuren.
• Ikke slutt å ta medisinen før tiden, selv om du begynner å føle deg bedre.
• Dette sikrer at medisinen virker som den skal, og reduserer risikoen for at kroppen utvikler resistens mot antibiotika over tid.

Ta kun antibiotika når du faktisk trenger det

• Bruk kun antibiotika når legen har anbefalt det.
• Hvis du har en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensa, trenger du ikke antibiotika.
• Ikke ta antibiotika som er foreskrevet til noen andre, og ikke bruk restene fra en tidligere behandling.
• Unødvendig bruk av antibiotika kan føre til antibiotikaresistens.
• Å ta dem når du ikke trenger dem, kan føre til antibiotikaresistens.

Hvil deg

• Kroppen din jobber med å bekjempe en infeksjon, så sørg for å hvile mest mulig.
• Lytt til kroppen din og ikke press deg for hardt – gi deg selv tid til å bli frisk.

Følg med på bivirkninger

• De vanligste bivirkningene er milde og går som regel over av seg selv.
• Likevel bør du være oppmerksom på hvordan du føler deg, og lese pakningsvedlegget for informasjon om mulige bivirkninger.
• Kontakt apotek eller lege dersom du opplever plagsomme eller vedvarende bivirkninger.

Legen din kan trenge å undersøke symptomene nærmere for å se om det finnes en underliggende årsak.