Antibiotika uten resept: risikoen ved selvmedisinering

Antibiotika, noen ganger kjent som antimikrobielle midler, er en type medisin som brukes til å behandle bakterielle infeksjoner. De virker ved å drepe bakteriene eller hindre dem i å vokse. De er kun tilgjengelig på resept, og kan sjelden fås over disk.

Det finnes mange forskjellige typer antibiotika, og hver av dem er spesifikke for visse typer infeksjoner. Det er derfor det er så viktig å få en diagnose før du tar antibiotika, fordi det gjør at en lege kan skrive ut riktig type antibiotika for infeksjonen din.

Det finnes hundrevis av forskjellige typer antibiotika, men hovedgruppene du kommer over inkluderer:

• penicilliner (f.eks. amoksicillin, ko-amoksiklav og flukloxacillin) - bryst-, øre- og tanninfeksjoner.
• tetracykliner (f.eks. doxycycline, lymecycline og oxytetracycline) - brukes til seksuelt overførbare infeksjoner, tannabscesser, rosacea, akne og som et antimalariamiddel.
• makrolider (f.eks. azitromax, erytromycin og klaritromycin) - bihuleinfeksjoner, kjønnssykdommer, brystinfeksjoner og borreliose.
• fluorokinoloner (f.eks. ciprofloksacin) - konjunktivitt, hud-, bein-, øre- og luftveisinfeksjoner.
• cefalosporiner (f.eks. cefalexin) - bryst-, hud- og urinveisinfeksjoner.
• aminoglykosider (f.eks. gentamicin og tobramycin) - septikemi, øre- og øyeinfeksjoner.

Dette er de viktigste antibiotikakategoriene, men det er andre vanlige behandlinger som ikke passer inn i disse klassene, inkludert antibiotika for urinveisinfeksjoner slik som trimetoprim er antibiotika for bakteriell vaginose som flagyl (metronidazol); og kloramfenikol for øyeinfeksjoner.

Det er også viktig å merke seg at antibiotika innenfor samme kategori vil behandle forskjellige infeksjoner. Noen antibiotika vil være "bredt spekter", noe som betyr at de kan behandle mange typer infeksjoner, mens "smalt spekter" antibiotika kun vil målrette mot spesifikke bakterier. Derfor bør du aldri anta hva et antibiotikum kan eller ikke kan behandles.

Den irrasjonelle bruken av antibiotika når du ikke trenger dem kan ha motsatt negativ effekt.

Du bør ikke bruke antibiotika for å behandle andre mikrobielle tilstander som:

• vanlig forkjølelse, influensa, hoste og sår hals
• genital herpes og kjønnsvorter
• andre herpesinfeksjoner (helvetesild, vannkopper eller forkjølelsessår)
• HIV eller AIDS
• genital eller oral soppinfeksjoner
• mageinfluensa (viral gastroenteritt)

Virusinfeksjoner er et av de mest utbredte tilfellene av upassende bruk av antibiotika. For eksempel én tverrsnittsstudie Pålitelig kilde National Center for Biotechnology Information (NCBI) Offentlig kilde Biomedisinsk forskning og litteratur Gå til kilde utført i India fant at av respondentene som hadde tatt antibiotika, tok 25 % selvmedisinering for sår hals, 22 % for feber og 14 % for hoste.

Bruk av antibiotika for å behandle disse tilstandene vil ikke behandle dem vellykket og vil også sette deg i en høyere risiko for å oppleve unødvendige bivirkninger.

Ja, og det er flere grunner til det.

For det første er antibiotika kraftige medisiner som kan ha alvorlige bivirkninger. De kan også forårsake legemiddelinteraksjoner og endre effekten av medisinene du allerede tar. Hvis de ikke brukes riktig, kan de faktisk gjøre mer skade enn nytte. Det er derfor det er viktig å sørge for at du tar riktig antibiotika for infeksjonen din.

En annen fare ved å ta antibiotika når det ikke er nødvendig er antibiotikaresistens. Dette skjer når bakterier blir resistente mot antibiotika som er ment å drepe dem. Når dette skjer, er disse antibiotika ikke lenger effektive mot den typen bakterier. Disse bakterietypene er kjent som "superbugs" og kan være dødelige hvis de ikke behandles. Viktige eksempler inkluderer MRSA (meticillin-resistent Staphylococcus aureus), clostridium difficile (C. diff) og noen tuberkulosestammer.

Farene ved antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en stor belastning for folkehelsen av flere grunner.

Det betyr at typiske førstelinje-antibiotikabehandlinger for mange infeksjoner blir ineffektive, noe som betyr at dyrere og risikable inngrep må brukes. For eksempel pleide behandling med gonoré (Neisseria gonorrhoeae) å involvere en enkel kur med orale antibiotika. Nå er det mye vanskeligere å behandle de høye ratene av gonoré i befolkningen generelt.

Legemiddelresistens er også en betydelig risikofaktor for komplikasjoner hos de som gjennomgår organtransplantasjoner, kjemoterapi og andre prosedyrer. Dette er fordi disse pasientene har større risiko for å få disse infeksjonssykdommene, ettersom immunforsvaret deres er svekket, og derfor har større risiko for å bli ganske syke dersom antibiotikabehandlingen de trenger ikke er effektiv.

Det er også en ledende dødsårsak over hele verden, spesielt på sykehus og hos de mest sårbare. Én studie fra 2019 publisert i Lancet Pålitelig kilde The Lancet Fagfellevurderte tidsskrifter Global helse Gå til kilde fant at den globale sykelighetsraten for antimikrobiell resistens var eksepsjonelt høy, med 4,95 millioner dødsfall over hele verden knyttet til antimikrobiell resistens.

Rasjonell bruk av antibiotika og å ta dem nøyaktig slik den primære helsepersonell har instruert er den beste måten å lindre antimikrobiell resistens på.

Retningslinjer for enkeltpersoner fra Verdens helseorganisasjon (WHO) Pålitelig kilde World Health Organization (WHO) Offentlig kilde Internasjonal informasjon om folkehelse Gå til kilde inkluderer:

• fullfør hele antibiotikakuren, selv om du begynner å føle deg bedre
• ikke overskrid dosen du har fått
• aldri bruk eller del rester av antibiotika fra en tidligere infeksjon
• ikke godta antibiotika fra et familiemedlem
• ikke ta antibiotika uten å ha blitt foreskrevet av helsepersonell
• ikke krev antibiotika hvis helsepersonell mener du ikke trenger dem
• beskytt deg mot å få eller spre infeksjoner der det er mulig (f.eks. å rengjøre hendene, praktisere sikker sex, holde oppdatert med vaksinasjonene dine og tilberede mat hygienisk)
• ta passende reseptfrie medisiner mot forkjølelse og influensa

Utbredelsen av selvmedisinering er økende, ettersom folk er flaue over å gå til legen eller bare ikke vil ha bryet. Faktisk datainnsamling fra én tverrsnittsundersøkelse Pålitelig kilde Oxford Academic Fagfellevurderte tidsskrifter Tverrfaglig forskning Gå til kilde fant at i flere land i Europa hadde 485 respondenter brukt antibiotika til selvmedisinering av de 4138 som noen gang hadde tatt antibiotika.

Innsats fra offentlige helsevesen og lokale myndigheter har klart å redusere dette tallet betydelig, men flere systematiske oversikter viser at det fortsatt er en høy prevalens i utviklingsland som Etiopia (47% Pålitelig kilde Springer Fagfellevurderte tidsskrifter Tverrfaglig forskning Gå til kilde ), Pakistan (45 %), Nigeria (41 % Pålitelig kilde University of St Andrews Research Repository Utdanningsinstitusjon Forskningssamarbeid ved University of St. Andrews Gå til kilde ) og Ghana (40% Pålitelig kilde ScienceDirect Fagfellevurderte tidsskrifter Tverrfaglig forskning Gå til kilde ).

Praksisen med selvmedisinering har imidlertid på ingen måte forsvunnet i mer utviklede land, og ifølge Centers for Disease Control and Prevention (CDC) Pålitelig kilde Centers for Disease Control and Prevention (CDC) Offentlig kilde Gå til kilde , er opptil 50% av antibiotikareseptene utstedt av akuttmottakere i USA upassende. Dette problemet er spesielt forverret ettersom mange helsetjenester som tilbyr antibiotikaforskrivning har flyttet på nett.

Hvis du er bekymret for at du har en infeksjon, bør du snakke med legen din før du prøver noen behandling. Du kan også gå til et samfunnsapotek hvor en farmasøyt kan se om symptomene dine krever antibiotika, eller om det finnes en reseptfri medisin som kan hjelpe deg.

Hvis du tror du kan ha en STI, bør du gå til en seksuell helse- eller GUM-klinikk (genitourinary medicine) og bli testet. De fleste klinikker vil ikke kreve time, og du kan bli sjekket ut samme dag. Hvis du er nervøs eller flau over symptomene dine, er det mange eksterne STI-testalternativer tilgjengelig gratis eller gjennom private helsepersonell.

Noen generelle advarselstegn på noen vanlige infeksjoner inkluderer:

• feber
• føle seg og/eller være syk
• frysninger og svette
• en ny hoste eller endring i hosten din
• kortpustethet
• plutselig smerte eller smerte
• rødhet, sårhet, varme eller hevelse i et hvilket som helst område
• økt vannlating
• uvanlig utflod eller irritasjon fra kjønnsorganene
• hovne lymfeknuter
• puss fra et nylig sår eller snitt
• stiv nakke
• forvirring
• følsomhet for sterkt lys

Å ha ett av disse symptomene vil ikke alltid signalisere en infeksjon, men dette er noen generelle indikatorer på at du kan trenge antibiotika hvis du noen gang er usikker.

Ja, du kan få reseptbelagt antibiotikabehandling på nettet. Du må imidlertid sørge for at den elektroniske kilden til antibiotika er troverdig. Sjekk at antibiotika er foreskrevet av registrerte leger og utlevert av et registrert apotek.

Hos euroClinix kan du få antibiotika på nettet for å behandle flere tilstander som akne, urinveisinfeksjoner og kjønnssykdommer, inkludert klamydia (forutsatt at du har hatt et positivt resultat fra en test). Antibiotikumet doxycycline brukes også til å forebygge og behandle malaria hvis du reiser til et høyrisikoområde.

Alt du trenger å gjøre er å fylle ut et medisinsk spørreskjema som bekrefter din sykehistorie og en diagnose hvis det er aktuelt. Basert på denne informasjonen kan våre registrerte leger i Storbritannia foreskrive et passende antibiotikum for deg. Apoteket vårt ekspederer deretter resepten og sender medisinen diskret til deg dagen etter.

Tjenesten vår fjerner alle bryet med ventetider og personlige avtaler, men opprettholder fortsatt den samme kvaliteten på omsorgen og sikkerheten til våre pasienter.

Kan man kjøpe antibiotika reseptfritt?

Nei, du vil alltid kreve resept fra legen din eller helsepersonell for å kjøpe antibiotika.