Snus og kreft

Det er forsket lite på snus sammenliknet med røyk, men vi vet at bruk av snus er langt mindre skadelig enn å røyke sigaretter. Likevel er det klare indikasjoner på at bruk av snus kan gi økt risiko for å utvikle alvorlige helseskader. Både Verdens helseorganisasjon og EU har klassifisert snus som kreftfremkallende, da det er tobakken i både røyk og snus som inneholder kreftfremkallende stoffer.

I tillegg til nikotin, inneholder snus i overkant av 2500 kjemiske stoffer, inkludert over 30 stoffer som er kreftfremkallende, som f.eks. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Mest kjent er stoffene som kalles tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA).

Nyere informasjon publisert av Folkehelseinstituttet, støtter tidligere holdepunkter for at snus forårsaker kreft eller kan forverrer kreftsykdom. Studier har vist at fordi snus inneholder de kreftfremkallende tobakksspesifikke nitrosaminer, og andre stoffer som kan påvirke kreftutvikling, vurderes snus i dag som kreftfremkallende.

Derimot er det ikke mulig å fastslå hvor stor risikoøkningen ved bruk av snus vil være for å utvikle enkelte krefttyper. Man mener dette vil ha en sammenheng med hvor mye man snuser, hvor tidlig man begynner å snuse og hvor lenge man har brukt snus, samt innholdet av skadelige stoffer i snusproduktet.

Man mener også at det finnes holdepunkter for at bruk av snus etter påvist kreftsykdom gir dårligere prognose.

Tidligere har man sett bort i fra at nikotin bidrar til å utvikle kreft. Selv om det kan være for tidlig å si at nikotin forårsaker kreft, viser nyere studier at nikotin kan påvirke flere viktige skritt i utviklingen av kreft. Man mener nå at nikotin kan forårsake forverring og tilbakefall av sykdommen. Nikotin synes også å kunne virke både dempende og stimulerende på immunsystemet. Det er imidlertid uavklart om dette kan ha betydning for helsen. Men forskere har oppdaget at sammenhengen mellom nikotin og kreft er mer komplisert enn tidligere antatt.

Snus og andre tobakksprodukter inneholder også tobakksspesifikke nitrosaminer (TSNA). Det finnes overbevisende forsøk på dyr som viser effektene av at eksponering for disse stoffene medfører stor risikoøkning for dannelse av flere kreftformer. Risikoen for kreftutvikling øker ved økende eksponering.

Kunnskapssenteret gjennomførte i 2000 en rapport, som samstemmer med en rapport fra den britiske legeforeningen fra 2005, som viser at nivået av nitrosaminer i skandinavisk snus ligger et sted mellom 0,5 og 2,8 mikrogram per kilo. Produsentene mener i dag at innholdet nå er betraktelig redusert, og sier dessuten at nivåene var så høye som 20-30 mikrogram for 25 år siden. Men det er fremdeles ikke sikkert om det er nitrosaminene som er det viktigste kreftfremkallende stoffet i snus.

Zonnic, og andre nikotinerstatninger inneholder nikotin, men ikke tobakk. Zonnic, i tillegg til å komme i form av tabletter og tyggis, kommer den i porsjonsposer, som en tobakkfri snus.

Nikotinerstatningsbehandlinger som er tilgjengelig i Norge, er utviklet av internasjonalt anerkjente røykeavvenningseksperter. Ved hjelp av preparater som Zonnic kan du forebygge de verste abstinenssymptomene du får når du slutter med snus. Dette skjer ved at du fortsetter å tilføre kroppen en liten mengde nikotin i en kortere periode. Zonnic er tobakksfri og inneholder dermed ikke de skadelige kjemikalene som andre tobakksprodukter inneholder. Det er som nevnt tidligere, ikke nok kunnskap til å fastslå om nikotin kan forårsake eller fremme kreftutvikling hos mennesker. Preparater som Zonnic blir i dag sett på som et trygt nikotinerstatning legemiddel.

Andre nikotinerstatningsbehandlinger inkluderer Nicotinell og Nicorette. Dersom en nikotinerstatningsbehandling ikke er det rette alternativet for deg som ønsker å slutte med snus, kan et reseptbelagt nikotinfritt legemiddel som Champix eller Zyban være et alternativ. I tillegg finnes det også terapi og støtteordninger for å hjelpe deg å slutte med snus og røyk.

Ifølge Helsedirektoratet gir snus fare for å utvikle kreft spesielt i bukspyttkjertelen, munhulen og spiserør.

Det finnes også holdepunkter for at bruk av snus øker risikoen for kreft i magesekk, lunge, tykktarm og endetarm. Alle disse kreftformene er forholdsvis sjeldne. Graden av økt risiko for kreft er vanskelig å anslå, men den vil være avhengig av hvor tidlig man begynner å snuse, hvor hyppig man snuser, hvor mye snus man bruker og hvor lenge man snuser.

Kreft er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå av snusing, og det sies at snusing kan forverre prognosen ved kreft. Jo tidligere man oppdager kreft, jo bedre sjanse har man mot sykdommen.

Her er de vanligste symptomene på krefttypene relatert til snusbruk:

Legg merke til at dette ikke er en fullstendig liste over symptomer som kan oppstå ved disse krefttypene. Symptomer vil også variere fra person til person, og avhengig av hver individuelle situasjon, slik som størrelse på svulst og stadiet. Merker man til noen av symptomene, eller endring i dette området som ikke kan forklares, bør man oppsøke lege.

Risikoen for å utvikle kreft ved bruk av snus vil bygge seg opp etter hvor lenge og mye man snuser. Du vil derfor redusere risikoen betraktelig dersom du slutter. Fordi de krefttypene som man mener snus kan forårsake i hovedsak rammer eldre mennesker, vil det ta flere tiår før vi får se den fulle effekten hos de unge som begynner å snuse i dag.

Ettersom det er betraktelig mye mindre forskning på effekten av snus og kreft enn det er for røyking og kreft, er det vanskelig å fastslå hvor mye risikoen reduseres for å få kreft er ved å slutte med snus. Ser man derimot på forskningen for røyking og kreft, reduseres risikoen for å utvikle kreft, og å dø av det med nesten 50% i forhold til de som fortsetter å røyke. Jo yngre du er når du slutter, jo større vil fordelene ved å slutte være.