Hva du skal gjøre under et astmaanfall

Et astmaanfall oppstår når du kommer i kontakt med en astmautløser. Dette fører til at lungene dine blir betent og symptomer oppstår.

Dette forårsaker pustevansker og astmaanfallssymptomer.

Astmaanfall utløser

Visse stimuli kan få immunsystemet til å overreagere, som er en risikofaktor for astmaanfall.

Alle utløsere er forskjellige, men noen av de vanligste astmautløsere inkluderer:

• allergier (f.eks. pollen, støv eller kjæledyrpels)
• luftforurensing
• plutselige værforandringer
• sigarett røyk
• trening
• forkjølelse og influensa

Å vite hva som utløser astmaen din er viktig når det gjelder å behandle astmaen og forebygge astmaanfall.

De første tegnene og symptomene på et astmaanfall inkluderer:

• symptomene dine blir verre (f.eks. du hoster eller hveser mer, du føler deg mer andpusten og brystet ditt føles trangt)
• din inhalator hjelper ikke symptomene dine
• du er for andpusten til å snakke, spise eller sove

Du opplever kanskje ikke symptomer plutselig. I noen tilfeller kan det ta noen timer eller dager før et astmaanfall oppstår.

Når bør jeg søke medisinsk hjelp?

Du bør ringe nødetatene hvis inhalatoren din ikke forbedrer symptomene dine, eller du føler at symptomene blir verre.

Du bør handle raskt da astmaanfall kan være dødelige. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO), forårsaket astma over 450 000 dødsfall på verdensbasis i 2019.

Hvis du tror du har et astmaanfall, bør du følge disse 5 trinnene.

Hvordan håndtere et astmaanfall
1		Sitt oppreist og prøv å holde deg rolig.
2		Ta ett drag av inhalatoren hvert 30.–60. sekund. Ta opptil 10 drag.
3		Ring nødetatene og gjenta trinn 2 hvis du ikke føler deg bedre.
4		Gjenta trinn 2 hvis ambulansen ikke har kommet etter 10 minutter.
5		Ring igjen hvis symptomene dine fortsatt ikke er bedre etter å ha gjentatt trinn 2.

Du bør prøve å ta med deg detaljer om medisinene dine eller handlingsplanen for astma hvis du går til sykehuset.

Dette er ikke riktig råd hvis du er på MART behandling. Spør fastlegen eller astmasykepleieren om råd om hva du skal gjøre hvis du er på en av behandlingene.

Du bør alltid ha med deg inhalatoren. Men, feil skjer.

Hvis du har et astmaanfall uten inhalator, bør du:

1. Beveg deg bort fra miljøet - hvis noe har utløst astmaen din og du kan gjøre det.
2. Sitt oppreist – dette vil bidra til å holde luftveiene åpne og gjøre pusten lettere.
3. Ta sakte, dype pust - dette vil hjelpe deg med å kontrollere symptomene dine.
4. Hold deg rolig - panikk kan gjøre symptomene dine verre. Det kan være lurt å lukke øynene og visualisere et fredelig sted mens du puster for å redusere angst.
5. Få akutt medisinsk hjelp - hvis ingenting hjelper, ring nødtelefonnummeret i ditt område for å få rask medisinsk behandling.

Søk lege hvis selvhjelpstiltak ikke hjelper.

Du kan lese hele guiden vår om hva du skal gjøre under et astmaanfall uten inhalator ved å klikke ovenfor.

Etter et astmaanfall bør du bestille time hos fastlegen eller astmasykepleier så snart som mulig. Ikke bare reduserer det risikoen for et nytt astmaanfall, men det hjelper deg også å komme deg.

Det anbefales å bestille akutt time samme dag hvis du har hatt et astmaanfall hjemme. Hvis du dro til sykehuset eller måtte bruke en "redningspakke" med steroider, bør du bestille akutttime innen 2 virkedager.

De må kanskje endre behandlingsplanen din hvis den ikke håndterer astmaen din på riktig måte. De kan også foreskrive en kort kur med steroidtabletter for å redusere eventuell hevelse og betennelse etter astmaanfallet.

De vil også gjennomgå astmahandlingsplanen din og oppdatere alt som kan ha endret seg, for eksempel en ny trigger.

Astmaanfall forekommer kun hos personer med astma. Hvis du tror du har et astmaanfall, men ikke har blitt diagnostisert med astma, søk legehjelp.

Noen tilstander kan imidlertid presentere astma-lignende symptomer.

Panikk anfall

Panikkanfall er et symptom på visse angstlidelser. Det er en overdreven kroppsrespons på frykt.

Det kan forårsake brystsmerter eller pustevansker, samt symptomer som:

• et bankende eller løpende hjerteslag
• følelse av besvimelse, svimmelhet eller ørhet
• føler meg veldig varm eller veldig kald
• føler seg eller er syk
• svette, skjelving eller skjelving

Fysiske symptomer kan komme veldig raskt. Hvis du føler at du har et panikkanfall, bør du fokusere på pusten din. Noen mennesker synes å fokusere på sansene (for eksempel ved å tygge tyggegummi eller kose noe mykt) hjelper dem å roe ned.

Hvis du regelmessig sliter med panikkanfall, bør du snakke med legen din for langsiktige behandlingsalternativer eller terapi.

Sure oppstøt

En vanlig og mindre alvorlig årsak til astma-lignende symptomer er sure oppstøt eller gastroøsofageal reflukssykdom (GERD).

Denne tilstanden er forårsaket av magesyre som kommer opp i spiserøret. Det forårsaker halsbrann, en smerte i øvre del av brystet som kan føles som tetthet i brystet. Det kan også forårsake hoste.

Av og til går sure oppstøt over av seg selv eller ved livsstilsendringer. Hvis du opplever symptomer ofte, kan det hende du trenger behandling.

Lungetilstander

Hvis du ikke har astma, kan en annen lungetilstand forårsake plutselige pusteproblemer.

• brystinfeksjon - en viral eller bakteriell infeksjon som forårsaker brysthoste, hvesing, brystsmerter og influensalignende symptomer (f.eks. feber og muskelsmerter).
• kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) – en gruppe lungesykdommer som forårsaker kortpustethet, vedvarende hoste, hyppige brystinfeksjoner og hvesing.
• bronkiektasi - en langvarig tilstand som forårsaker vedvarende hoste og kortpustethet forårsaket av skade på luftveiene.
• lungekreft - forårsaker vedvarende hoste, opphosting av blod, vedvarende pust, smerte mens du hoster, uforklarlig tretthet og vekttap.

Hvis du har en ny og vedvarende hoste, bør du oppsøke legen din så snart som mulig. Selv om det sjelden er alvorlig, er det greit å sjekke symptomene dine.

Hjertesykdommer

En annen potensiell årsak til tetthet i brystet og åndenød er et hjerteproblem.

En mulighet er kongestiv hjertesvikt. Dette kan være en kronisk eller akutt tilstand der hjertet ditt ikke kan pumpe blod rundt i kroppen på riktig måte og noen ganger kan føre til at væske samles opp i lungene.

En annen mulighet er koronar hjertesykdom. Denne tilstanden er forårsaket av et fettstoff kalt kolesterol som bygger seg opp i arteriene og begrenser blodstrømmen til hjertet. Det kan forårsake pustevansker, brystsmerter (angina), smerter og kvalme.

En mer alvorlig mulighet er et hjerteinfarkt. Det er her blodtilførselen til hjertet plutselig blokkeres. Dette forårsaker symptomer inkludert:

• brystsmerter, trykk eller tyngde
• smerte som sprer seg til arm, kjeve, nakke eller mage
• føler seg ør eller svimmel
• svette
• å føle seg syk og/eller være syk
• overveldende følelse av angst
• hoste eller hvesing

Noen ganger er brystsmertene milde og forvirrede for fordøyelsesbesvær. Hvis du tror du har et hjerteinfarkt, bør du ringe nødetatene så snart som mulig.

Den beste måten å forhindre et astmaanfall på er å ta astmabehandlingene dine riktig. Dette innebærer å ta din inhalator daglig og ha med deg inhalatoren til enhver tid.

Du bør også unngå astmautløsere. For eksempel, hvis du vet at kaldt vær gir symptomer, bør du pakke inn varmt.

Astmahelseteamet ditt kan foreslå å ha en handlingsplan for astma. Dette er en plan du fullfører med fastlegen eller astmasykepleieren din som beskriver medisiner, triggere og hva du skal gjøre hvis du har et astmaanfall.